Format: CD
Price: £6.00

purchase through Paypal
price includes p&p

Album:
Vinden Blåser Bakåt
(LIGHT001)

Artist:
Enavomi

Release Date:
September 2005

Tracklisting:
1.Klangen Av Lyseblått II
2.Røde Punkter
3.Plystring
4.Nt
5.Manifest
6.I Den Grå Tåka
7.Ro
8.La Kaos Få Kjøre

Download PDF Press Release (80KB)

Enavomi (backwards for sleeping tablet Imovane) is Bror Tryggve Martin Lund, a Swede relocated to Norway and just entering his twenties. He was first introduced to basic recording techniques early in his teens by a friend and has, ever since, spent hours in his home-studio with his eight-track recorder exploring the seemingly endless possibilities of playing with sound. Instead of investing his free spirit and energy in a rock band like his schoolmates, he chose to collect vintage instruments and (ab)use them to create strange sounds and non-conformist songs. The variety of instruments he uses is impressive, starting with the violin, which he has been learning from an early age, and extending to electric guitars, analogue synths, flute, discarded samplers and effects pedals and many more half-broken instruments he was given along the way. Apart from conventional studio tools one of his primary instruments is his own voice, expressed through the art of throat singing.

Enavomi's music was discovered under unorthodox circumstances, after sharing some of his songs over the internet. He represents a new generation of young experimental-music enthusiasts that can easily access vast amounts of alternative and otherwise unobtainable music online, explore it and be inspired by it. His influences do not stop there though. Regularly attending Oslo's buzzing underground Jazz and Improvisational
performances, Tryggve has absorbed their essence and formed his approach to music-making. He primarily considers himself to be an improviser that does not belong to any style or school. His music, although difficult to classify, reveals Enavomi's long musical roots into the norwegian free-jazz tradition, with references to some of its pioneers that form the growing local lazz scene.

Most of the tracks don’t follow a set tempo and have an unashamed lo-fi quality that instantly connects with the listener. Honest and sometimes brutal, Tryggve’s music is often the result of an internal battle between fighting forces. He creates sonic environments where different elements manifest themselves through juxtaposition: ambient parts woven with bittersweet melodies are intermitted by noise and untuned guitars.

Although his songs carry the avant-jazz influence of such artists like Alice Coltrane, Supersilent, Samsa'ra and Bayashi as well as the noise elements and DIY aesthetic found in Wolf Eyes, Enavomi stays true to his own sound in a constant battle with himself. Renderings of childhood memories and unfortunate events, his tracks have the energy and spontaneity of unexplored youth surrounded by pre-mature knowledge.

This EP is the first of two to represent the most interesting results of his early experimentations recorded between 2002-2004.

REVIEWS:

Atmosphere
October 2005
Anyone who follows the Rune Grammofon label will be familiar with some of the rather interesting jazz-based musics that come from Scandinavia, from the lush guitar noise of Phonophani to the vocal experiments of Maya Ratkje - Lampse's Enavomi enters this peculiar world with a bang on Vinden Blaser Bakat, whose sleeve identifies Tryggve Lund as the 'painter' of these 8 tracks. And a physical analog is not unwarranted here, as Lund seems to smear the aural canvas with lo-fi hiss, then vaulting flecks of crackle and smears of vocal distortions intermingle in the center. The whistling on "Whistling" sounds truly otherworldly when ground through Lund's processing, and the candid speech (I wish I knew the language) of "Manifest" feels like voyeurism before a series of wandering melodies align and the track swiftly concludes. Vinden is a short work that modestly requests a substantial amount of scrutiny - it feels like a record from either far into the future or far into the past, where a whole other set of compositional tenets are in play, and the key to its logic seems to wait around each turn.

by Tom Meluch

!Hissig (Norway)
September 2005
Lampse Audiovisual Recordings er et av mange nye, spennende plateselskap som har dukket opp det siste året. De to første utgivelsene, fra henholdsvis Nacht Plank (Neo Ouija-boss Lee Norris, også kjent som Metamatics) og Marcus Fjellström, bærer preg om et plateselskap som ivrer etter å utforske, ikke ulikt Rune Grammofon. Selv om multikunstner og labelsjef Monika Herodotou er bosatt i London og opprinnelig er fra Middelhavets strender kan det virke som hun har en ting for oss nordboere, all den tid Lampse så langt har en sterk skandinavisk profil med fremtidige utgivelser fra svenske Jasper TX og det flerkulturelle kollektivet i Office-R(6) med blant annet vår egen Morten J. Olsen (Morthana, MoHa!, Thomas Dybdahl).

En annen fyr som går under den skandinaviske kvoten er den Oslo-baserte svensken Enavomi. Tryggve Lund er hans virkelige navn og han har vært en gjenganger som tilskuer i hovedstadens undergrunnsmiljø innen jazz og annen improvisert moro, noe som har vært med på å forme hans musikalske uttrykk. Tidligere i år slapp han den nedlastbare EP-en Feever, et knippe låter spilt inn i feberrus, og ga en liten pekepinn på hva man kunne forvente videre fra et (i ordets rette forstand) sykt sinn; abstrakt og kaotisk, men også med enkelte mykere partier.

Vinden Blåser Bakåt er den første av to EP-er som representerer Enavomis mer eller sannsynligvis mindre edruelige eksperimenter i tidsrommet 2002 til 2004. Den observante delen av leserne har muligens allerede oppdaget at Enavomi er sovetabletten Imovane baklengs, noe som gir oss et hint om at dette ikke er den rette musikken til å smøre ørene inn med når man vil drømme søtt. Korrekt. De neste snaue tretti minuttene skal vise seg å være en merkelig og nifs, men likevel underlig forlokkende affære.

"Klangen av Lyseblått II" åpner med noe som kan høres ut som dødsrallingen fra et forhistorisk dyr rørt sammen med knirking, romstering og fiolinmishandling. Som et kontrast til det nagende ubehaget denne låten kreerer hos lytteren, følges den opp med den minimalistiske og ambiente ”Røde Punkter” som i likhet med et par andre låter ligger litt i det samme musikalske landskapet som Greg Davis og Keith Fullerton Whitmans samling improvisert materiale på Yearlong. Man har akkurat blitt vant til det behagelige tempoet før det er ut i hundre med mastodonten ”Plystring”, et spor som, ja akkurat, er basert på manipulering av den gamle og alt for oversette kunsten å plystre. Også her tillegges støyelementer av diverse slag; det føles som å være alene i et stort, klinisk lydlaboratorium der flerfoldige maskiner surrer og går i sine egne takter og toner, helt uavhengige av hverandre.

”Jeg vil gi deg alt // alt man kan gi // til deg” sier Enavomi så overbevisende han kan i ”Manifest”, den eneste låten med et vokalt innslag som ikke er forvrengt til det ugjenkjennelige. Joda, denne kjærlighetserklæringen synes å være virkelig nok den, men låten sett under ett hadde jeg nok smilt søtt og tatt tre-fire skritt bakover hvis jeg hadde fått disse ordene øst utover meg. Tilfeldig fiolinfikling og en generell dyster atmosfære får ikke frem det romantiske i meg, og det gjør det ikke bedre når låten etter halvannet minutt går over i den dryppende og psykedeliske ”I den Grå Tåka”, en suggererende kombinasjon av elektronikk- og gitarimprovisasjon.

Sporet med den herlige tittelen ”La Kaos Få Kjøre” får æren av å avslutte rundturen i Enavomis hode, og følger mønsteret til flere av de andre mindre tilgjengelige låtene. Likevel, i det man forventer at låten skal fade sakte ut, brytes kaoset opp og helt ut av det blå avsluttes EP-en med en 25-sekunders irsk hornpipe på speed, på linje med hva Mike Oldfield rundet av Tubular Bells med for drøye tredve år siden, og man sitter igjen med et smil om munnen på tross av den ellers litt utrivelige stemningen.

Vinden Blåser Bakåt er som sagt en samling eksperimenter laget over en toårsperiode, så noen rød tråd er nødvendigvis ikke så lett å spore, men den viser Enavomis evne til å lage både kaotisk og fløyelsmyk musikk. Det er en uforutsigbar og utfordrende skive som ikke alltid er like vennlig med hverken ørene eller nervene, men først fremst er det en modig og spennende utgivelse.

by Jørgen Brauti

Warpmart (Warp Records Online Shop)
September 2005
Medically themed new release from the so far unblemished Lampse label. Here they've discovered Tryggve Lund, a Swede living in Norway who offers up some of the best Scandinavian soundscapes and electro-acoustic compositions we've heard in ages. The packaging has clearly been inspired by a trip to the pharmacy and resembles a packet of headache tablets.

Textura
September 2005
Ample clues hint at what the 28-minute EP Vinden Blåser Bakåt (The Wind is Blowing Backwards) sounds like, even before one hears it. Read backwards, the Enavomi moniker adopted by twenty-something Bror Tryggve Martin Lund is the sleeping tablet Imovane, intimating (correctly) that his music does anything but gently lull one to sleep. The inner sleeve lists the eight tracks as having been 'painted' by Lund, and sure enough the disc's unmetered, experimental abstractions exude a restlessly explorative feel (Lund embraces an unstructured approach that has much in common with the improvised traditions of free jazz). Finally, Lund constructed the unorthodox settings with not only synthesizer, violin, electric guitar, and bass but also 'Noise (white, pink, organic, analog, digital, bowed),' 'Voice (overtone, screams, digitally decapitated whistling),' and Jan Johanson's didgeridoo and 'Tetrahydrocannabinois.'

One shouldn't be too surprised, then, when a groaning didgeridoo, writhing like a dying elephant over a splintered base of static and shuffles, auspiciously initiates the recording with “Klangen Av Lyseblått II” (Reflections of Light Blue II). In the equally disturbed, almost nine-minute “Plystring” (Whistling), bright whistles pierce seething whorls of grimy blur amidst a field of squalling loops, grainy rumbles, and industrial washes. The album—welcomingly—segues into more delicate territory halfway through (in “Røde Punkter,” ambient billows of soft whistles and tones resound against cloudy smears of haze), at least until the scarred howls and grinding sputter of the blistered landscape “I Den Grå Tåka” (In the Gray Mist) appear. Balancing caustic noise with ambient delicacy, “Nt” allows some trace of a gentle melody to be heard amongst its creaks and scrapes. While the last song's title “La Kaos Få Kjøre” (Let Chaos Rule) might seem to describe Lund's aesthetic, there is some semblance of order at work for those listening attentively. Apparently the first of two EPs recorded by Lund between 2002-04, the lo-fi and sometimes brutal Vinden Blåser Bakåt is a journey that's far from easy yet an interesting ride nonetheless.

Smallfish
September 2005
Strangely bizarre yet strangely beautiful too. The title does this album justice - in that the sounds all could be run in either direction. It is abstract and a bit un-nerving at times, but for the most part it is a sublime slice of minimal, tonal, textural and experimental electronics, off-set by repetitive and jarring interludes. Investigate further.